Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

misericordiā frangor

  • 1 brechen

    brechen, I) v. intr.: 1) zerbrechen, sich auflösen: frangi. confringi. diffringi. – rumpi. dirumpi (eig. reißen). – scindi (sich gewaltsam trennen, zerspalten). – die Achse bricht, axis diffringitur. – das Herz bricht mir, dirumpor dolore (vor Schmerz); misericordiā frangor (vor Mitleid, z. B. beim Anblick der Knaben, mis. puerorum). – die Augen brechen jmdm. (einem Sterbenden), oculi solvuntur (sie lösen sich auf) od. labuntur (sinken zusammen); ocu li natant (sie schwimmen = sind matt, gläsern): gebrochene Augen, oculi labentes (zusammensinkende); oculi natantes. lumina natantia (schwimmende = matte, gläserne). – die Geduld bricht mir, rumpo od abrumpo patientiam. – 2) plötzlich od. gewaltsam nach einem Orte dringen od. aus demselben sich entfernen: in ein Haus b., domum irrumpere; aedes effringere (es aufbrechen): durch eine Tür b., ianuam effringere: aus dem Gefängnisse b., vincula carceris rumpere: aus dem Lager b., e castris erumpere: der Fluß bricht aus seinen Ufern, fluvius super ripas effunditur. – die Sonne bricht durch die Wolken, sol inter nubes effulget od. effulgere coepit. – II) v. tr.: 1) die Teile eines Körpers gewaltsam trennen: a) eig., frangere. confringere. diffringere (durch Bruch zersplittern). – infringere (einbrechen, knicken). – rumpere. dirumpere (reißen, zerreißen). – das Brot (beim Abendmahl) b., frangere panem minutatim [513] (v. Christus, Eccl.). – den Arm, die Hüfte, das Bein, den Fuß b., frangere brachium, coxam, crus od. pedem: jmds. Unglück bricht mir das Herz, casu alcis frangor. – Sprichw., Not bricht Eisen, necessitas ultimum ac maximum telum est (Liv. 4, 28, 5). – b) uneig.: frangere (z. B. alcis animum: u. dolore fractus). – infringere (z. B. alcis ferociam, alcis potentiam). – sich brechen, d. i. nachlassen, sich verlieren, frangi. rumpi (von den Wellen); se frangere. minui (von der Kälte); levari (weniger drückend werden). – 2) gewaltsam ab- od. auf- od. herausbrechen: a) übh.: carpere. decerpere (pflücken, z. B. flores). – avellere (ab-, losreißen, z. B. flores, poma). – Steine b., lapides ex lapicidinis caedere u. bl. lapides caedere (aus dem Steinbruche hauen); lapides excīdere e terra (aus der Erde heraushauen, brechen); de lapicidinis saxa eximere (übh. aus dem Bruche herausnehmen): Erz. B., aes effodere. – b) = speien no. II, w. s. – sich b., s. speien no I, 2. – 3) den Teilen eines Körpers eine andere Richtung geben: einen Brief b., complicare epistulam. – 4) den Zusammenhang der Teile eines Ganzen aufheben: frangere. – interrumpere (unterbrechen). – ein Wort b. (beim Schreiben), dividere verbum et ab extrema parteversus abundantes litteras in alterum transferre: gebrochene Worte, voces infractae od. interruptae: in gebrochenen Worten, gebrochen reden, infracta loqui: gebrochene Stimme, vox fracta (infolge der Weichlichkeit u. üblen Angewohnheit); interruptae et morientes voces (eines Sterbenden). – die Wolken brechen sich, nubes discutiuntur; sol inter nubes effulget od. effulgere coepit (die Sonne tritt glänzend aus den Wolken hervor): die Sonnenstrahlen brechen sich, radii solis replicautur. – 5) das Bestehen einer Sache aufheben, auflösen: frangere. dirimere (gleichs. auseinandernehmen). – rumpere (reißen, zerreißen). – violare (verletzen, z. B. indutias). – Dah. »mit jmd. brechen«, ab amicitia alcis se removere; amicitiam alcis dimittere.

    deutsch-lateinisches > brechen

  • 2 frango

    frango, ĕre, frēgi, fractum - tr. -    - [gr]gr. ῥήγνυμι -- angl. to break. [st1]1 [-] briser, casser, rompre, fracturer, fracasser; écraser, moudre, broyer; mâcher, manger.    - frangere tibiam, Phaedr.: se casser une jambe.    - laqueo gulam frangere, Sall. C. 55: étrangler avec un lacet.    - patinam frangere, Hor.: casser un plat.    - frangere amnem nando, Luc. 8: fendre les flots du fleuve à la nage.    - cum (fruges) in saxi franguntur, Lucr. 1: quand les grains sont broyés sur la pierre. [st1]2 [-] au fig. briser; rompre, violer, enfreindre; couper, interrompre.    - foedus frangere, Cic.: rompre un traité.    - frangere fidem, Cic.: violer la foi jurée, manquer à sa parole. [st1]3 [-] au fig. adoucir, amollir; adoucir (qqn), attendrir, fléchir, apaiser, calmer.    - calor se frangit, Cic.: la chaleur perd de son intensité, la chaleur diminue.    - cupiditates frangere, Cic.: mettre un frein aux passions.    - misericordiā frangi, Cic. Att. 7: céder à la pitié.    - risus frangit vultus, Petr.: le rire adoucit le visage.    - te ut ulla res frangat? Cic.: toi, te laisser attendrir! [st1]4 [-] briser, affaiblir, diminuer, épuiser, abattre, renverser, ruiner, détruire.    - mollis illa educatio nervos omnes et mentis et corporis frangit, Quint. 1, 2: cette éducation efféminée brise tous les ressorts de l'âme et du corps.    - vim frangere, Cic.: diminuer la force.    - frangi metu, Cic. Off. 1: être abattu par la crainte.    - frangi dolore, Cic. Fin. 2: être accablé par la douleur.    - morantem diem mero frangere, Hor. C. 2: abréger la longueur du jour en buvant.    - sententiam alicujus frangere, Cic. Fam. 1: renverser une opinion.    - quum video..., frangor, Ov.: quand je vois... le courage me manque.    - mea commoda fregit, Cat.: il a détruit mon bonheur.    - Plato ipsa auctoritate me frangeret, Cic. Tusc. 1: Platon m'ébralerait par sa seule autorité. [st1]5 [-] réprimer, dompter, réduire, maîtriser, vaincre, dominer.    - hunc (pedum dolorem) abstinentiā fregit, Plin. Ep. 1: il triompha de cette goutte à force d'abstinence.    - nationes frangere, Cic.: soumettre des nations.    - libidines frangere, Cic.: dompter les passions.
    * * *
    frango, ĕre, frēgi, fractum - tr. -    - [gr]gr. ῥήγνυμι -- angl. to break. [st1]1 [-] briser, casser, rompre, fracturer, fracasser; écraser, moudre, broyer; mâcher, manger.    - frangere tibiam, Phaedr.: se casser une jambe.    - laqueo gulam frangere, Sall. C. 55: étrangler avec un lacet.    - patinam frangere, Hor.: casser un plat.    - frangere amnem nando, Luc. 8: fendre les flots du fleuve à la nage.    - cum (fruges) in saxi franguntur, Lucr. 1: quand les grains sont broyés sur la pierre. [st1]2 [-] au fig. briser; rompre, violer, enfreindre; couper, interrompre.    - foedus frangere, Cic.: rompre un traité.    - frangere fidem, Cic.: violer la foi jurée, manquer à sa parole. [st1]3 [-] au fig. adoucir, amollir; adoucir (qqn), attendrir, fléchir, apaiser, calmer.    - calor se frangit, Cic.: la chaleur perd de son intensité, la chaleur diminue.    - cupiditates frangere, Cic.: mettre un frein aux passions.    - misericordiā frangi, Cic. Att. 7: céder à la pitié.    - risus frangit vultus, Petr.: le rire adoucit le visage.    - te ut ulla res frangat? Cic.: toi, te laisser attendrir! [st1]4 [-] briser, affaiblir, diminuer, épuiser, abattre, renverser, ruiner, détruire.    - mollis illa educatio nervos omnes et mentis et corporis frangit, Quint. 1, 2: cette éducation efféminée brise tous les ressorts de l'âme et du corps.    - vim frangere, Cic.: diminuer la force.    - frangi metu, Cic. Off. 1: être abattu par la crainte.    - frangi dolore, Cic. Fin. 2: être accablé par la douleur.    - morantem diem mero frangere, Hor. C. 2: abréger la longueur du jour en buvant.    - sententiam alicujus frangere, Cic. Fam. 1: renverser une opinion.    - quum video..., frangor, Ov.: quand je vois... le courage me manque.    - mea commoda fregit, Cat.: il a détruit mon bonheur.    - Plato ipsa auctoritate me frangeret, Cic. Tusc. 1: Platon m'ébralerait par sa seule autorité. [st1]5 [-] réprimer, dompter, réduire, maîtriser, vaincre, dominer.    - hunc (pedum dolorem) abstinentiā fregit, Plin. Ep. 1: il triompha de cette goutte à force d'abstinence.    - nationes frangere, Cic.: soumettre des nations.    - libidines frangere, Cic.: dompter les passions.
    * * *
        Frango, frangis, fregi, fractum, frangere. Rompre, Briser, Froisser.
    \
        Frangere aulas in caput alterius. Plaut. Rompre des pots de terre sur la teste d'aucun.
    \
        Fregit brachium. Cic. Il ha le bras rompu, Il s'est rompu le bras.
    \
        Frangere ceruices alicui. Cic. Rompre le col.
    \
        Comam in gradus frangere. Quintil. Testonner sa perruque par eschalons.
    \
        Flegit coxam. Plinius iunior. Il se rompit la cuisse.
    \
        Gleba frangeda versis bidentibus. Virgil. Il fault rompre les mottes. \ Frangere in micas. Plin. Esmier.
    \
        Frangere molis. Plin. Mouldre.
    \
        Fregit nauem. Terent. Sa navire s'est rompue.
    \
        Euri frangunt syluas. Virgil. Les vents rompent les arbres.
    \
        Frangere, ad incorporea transfertur: vt Frangere animum alicuius. Plaut. Vaincre son courage, Descourager, Luy bien rabaisser son caquet.
    \
        Frangere et abiicere aliquem. Cic. Luy rompre ses entreprinses.
    \
        Frangere et comminuere aliquem. Cic. L'affoiblir et destruire.
    \
        Animum pietas, maternaque nomina frangunt. Ouidius. Amollissent, ou Rompent le coeur, Mattent.
    \
        Contundere et frangere latronis audaciam. Cic. Luy faire faire jou, Luy rabaisser ses cornes, ou son caquet.
    \
        Frangere consilia alicuius. Cic. Rompre ses entreprinses.
    \
        Dolor frangit corda fortia. Tibull. Descourage, Matte.
    \
        Diem morantem mero frangere. Horat. Passer un long jour d'esté à boire.
    \
        Frangere dignitatem suam. Cic. Abbaisser, Amoindrir.
    \
        Doli frangentur inanes. Virgil. Seront vaincuz.
    \
        Frangere fidem. Cic. Faulser sa foy.
    \
        Foedus. Cic. Rompre l'alliance et convenance.
    \
        Gemitu supplice frangere aliquem. Stat. L'amollir et addoulcir.
    \
        Hominem frangere. Cic. Vaincre le coeur d'aucun, Le faire condescendre à nostre volunté.
    \
        Imperium. Horat. Rompre et ruiner la domination tyrannique d'aucun.
    \
        Mala ingenium fregere meum. Ouid. Ont matté.
    \
        Frangere aliquem ingenio et industria. Cic. Destruire, Affoiblir.
    \
        Leges alicuius frangere. Lentulus Ciceroni. Enfraindre les loix, Les trespassez.
    \
        Mandata. Horat. Contrevenir à ce qu'on nous a commandé, Enfraindre, Trespasser.
    \
        Nationes frangere et domare. Cic. Matter et donter, Rendre subjects, Mettre et reduire en obeissance.
    \
        Opes frangere inimicorum. Liu. Destruire.
    \
        Patientia frangere aliquem. Cic. Vaincre.
    \
        Poenas leuiter frangere. Lucret. Amoindrir, Faire que la peine ne semble point si grande.
    \
        Se laboribus frangere. Cic. Se debiliter et affoiblir.
    \
        Sententiam alicuius frangere. Cic. Confuter l'opinion d'aucun, et la faire trouver mauvaise.
    \
        Frangere vires. Cic. Matter.
    \
        Frangi. Cic. Perdre patience ou constance, Perdre coeur et courage, Se descourager.
    \
        Mare aestu frangitur. Lucret. La mer est tormentee et debatue par le flot et reflot.

    Dictionarium latinogallicum > frango

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»